Catrine Torbjørnsen Halås

Halås har skrevet om hvordan profesjonsutøvere kan møte utfordringer som oppstår når de skal samarbeide med utsatte unge i fagutvikling og forskning. Arbeidet tar utgangspunkt i erfaringer fra et konkret rehabiliteringsprosjekt tilknyttet Ungdom i svevet, et prosjekt der forskere, fagfolk og unge i ni kommuner har forsøkt å identifisere hva som virker i arbeidet med å hjelpe utsatte unge i skole, arbeids- og samfunnsliv.

Avhandlingen beskriver hvordan de unge deltakerne opplever at mobbing og krenkelser i barndommen har påført dem en sårbarhet i møte med livet, hvilke erfaringer de har med å slutte på skole og arbeid, og hvordan de har opplevd det å stå utenfor ulike samfunns-arenaer.

Sentrale diskusjoner i studien handler om makt, ulike kunnskapsformer og vitenskapsfilosofiske spørsmål, hvor teksten stiller spørsmål ved og diskuterer den rådende oppfatning i vitenskap, forvaltning, politikk, og kanskje hos folk flest.

Avhandlingen beskriver kunnskap som skapende, gjennom at våre forståelser får betydning for måten vi opptrer på i verden. Gjennom å endre måter å tenke på kan vi bidra til å skape forandring. Sett i et slikt perspektiv kan kunnskap forstås som noe som muliggjør eller umuliggjør forandring, hvor forskeren utfordres til å engasjere seg i forandringen som fagutviklingen skal lede til.

Medvirkning i forskning kan gjøres mulig, ved at forskeren bidrar til å legge til rette for modige møter, hvor nye forståelser kan virke overskridende på den måten at de muliggjør forandringer hos de ulike deltakerne og i undertrykkende sosiale strukturer. Avhandlingen konkluderer med at forskerens viktigste bidrag er å muliggjøre og gi kunnskapsstøtte til de forandrende prosessene.