Anita Berg

I avhandlingen gjør Berg kvalitative intervjuer med personer som har gjennomgått behandlingen i året etter operasjonen. Det går tydelig fram at overvekten er relasjonell, det vil si at det er i sosiale og praktiske situasjoner at overvekten gjør seg gjeldene og må håndteres. Lien analyserer praktiseringen av disse strategiene og kirurgien.

De kirurgiske endringene skaper restriksjoner som må håndteres, men utgjør samtidig en mulighet for den enkelte til å praktisere kroppen på nye måter som er forenlig med normalvekt og subjektivitet.

Behandlingen er ikke virksom i seg selv, men gir en «ny» kropp som må gjøres virksom, praktiseres og implementeres i det praktiske hverdagslivet hvis pasienten skal ha varig vektreduksjon.

Bergs avhandling viser at det ikke er én overvekt, men at overvekt er et komplekst sosialt fenomen knyttet til ulike sosiomaterielle praksiser. Hun mener vektreduserende behandling framstår som en paradoksal behandling ved at den gjennom sine restriksjoner kan gi muligheter for et lettere liv.