Randi Kroken

Studien kombinerer feltarbeid, intervjuer og dokumentasjonsanalyser, og bidrar til å kaste lys over hvordan velferdsstaten, som system, påvirker ansvarsforvaltning i barnevernets førstelinje.

Ett av studiens hovedfunn peker i retning av at det, innenfor velferdsstaten, er etablert en kjønnet og komplementær arbeidsdeling. Dette ser ut til å ha ført til at barnevernets ansvar, først og fremst, er rettet mot private relasjoner innenfor familien og ikke mot samfunnsskapte problemer. Reformer i offentlig forvaltning har skapt en situasjon der de offentlige delene av ansvaret forvaltes av politikere og ledere på høyere hierarkiske nivåer i kommunen og i det statlige barnevernet.

Særlig ser den statlige barnevernreformen fra 2004 ut til å ha skapt en arbeidsdeling der det kommunale barnevernet har fått et grenseløst ansvar som står i kontrast til et stadig mer spesialisert og avgrenset statlig barnevern. Behov for sterk ledelse, etter klart definerte mål og roller, framstår som begrunnelse for at velferdsstatens ambisjoner skal kunne innfris. Men denne studien viser snarere at det er ansatte i barnevernets førstelinje som gjennom fleksibel og erfaringsbasert kunnskap bidrar til å realisere ansvar for utsatte barn og unge. Det ser ut til å eksistere en indre, paradoksal forbindelse mellom velferdsstatens målrasjonelle system og barnevernarbeideres individuelle moralske og emosjonelle engasjement, hevder Kroken.