Jorunn Vindegg

Det empiriske materialet består av 41 intervjuer med sosialarbeidere og barn og foreldre.

Når karaktertrekk ved mødrene kobles sammen med informasjon om mødrenes egen oppvekst, er det klare tendenser til at fortiden blir forstått som en determinerende faktor som bidrar til å forsterke den egenskapsorienterte kategoriseringen. Når de profesjonelle i sine fortellinger velger å legge hovedvekten på de sosiale og profesjonelle handlingene, rettes blikket i større grad mot det som oppfattes positivt ved mødrenes omsorgspraksis. Studien viser at når en kausalpreget tankegang erstattes av et mer utviklingsorientert fokus, utvikles alternative forståelser gjennom den samhandlingen som det fortelles om.

Analysen av barneintervjuene viser at sosialarbeiderne kan være så opptatt av å beskytte barna at de ikke får tak i hvordan barna selv posisjonerer seg. Barna synes å gi mening til det som har skjedd på en annen måte enn det de voksne fanger opp. Dermed blir det et viktig kvalifiseringstiltak å forbedre både studenters og praktikeres evne til kritisk refleksjon over profesjonell kunnskap og praksis, påpeker Vindegg.